NS 8405: Varsel om tillegg

Entreprenøren plikter med andre ord å varsle avviket selv om entreprenøren på dette tidspunkt er usikker på om det får økonomiske eller fremdriftsmessige konsekvenser. Dersom entreprenøren ikke varsler om et avvik i tide, anses avviket å være dekket gjennom kontraktens avtalte vederlag. Det gjelder selv om endringen er en tilleggsbestilling fra oppdragsgiver.

Det er grunnleggende i NS 8405 at oppdragsgiver til enhver tid skal ha rett til å ha oversikt over det som vil bli fremmet som tilleggskrav og slikt sett til enhver tid å ha oversikt over hva prosjektets sluttkostnad ligger an til å bli. Derfor skal ikke-varslede tilleggskrav kunne avvises. Dersom dette er en for streng regel burde partene i stedet ha valgt NS 8406, hvor kravene til varsling av tillegg ikke er like strenge. Der kan krav om tillegg i noen tilfeller fremmes helt frem til sluttoppgjøret selv om de ikke er varslet tidligere.

Dernest plikter oppdragsgiver å svare på varselet om avviket “uten ugrunnet opphold» iht. pkt. 21.2. Dersom oppdragsgiver er uenig i et varsel om tillegg, er det ikke nok å avvise kravet. Han må i tillegg angi grunnlaget for avslaget. For eksempel at et varslet tillegg anses å gå inn under en post i tilbudet. Et avslag uten begrunnelse kan bli betraktet som en nullitet (som om svar ikke var gitt).

Gjelder varselet feil i oppdragsgivers prosjektering, skal svaret også angi hvordan entreprenøren skal forholde seg til feilen. Entreprenøren trenger da å få vite hvordan han skal løse prosjektertingsfeilen. Entreprenøren skal aldri på eget tiltak løse en prosjekteringsfeil. Endrede tekniske løsninger kan ikke bare varsles fra entreprenøren – han må ha bestilling på en alternativ løsning før den iverksettes.

Gjelder meldingen fra entreprenøren krav om dekning av ekstra kostnader, eller krav om tillegg i tid, som følge av andre feil fra oppdragsgiver enn feilprosjektering, vil svar fra oppdragsgiver ikke være nødvendig. Manglende svar betyr at oppdragsgiver anses å ha akseptert at det foreligger et avvik i forhold til det avtalte i kontrakten.

Har meldingen en svarfrist for eventuelle innsigelser fra oppdragsgiver blir avtaleforholdet langt mer ryddig. Det anbefales derfor å sette en svarfrist med dato. Det er entreprenøren som skal sette en svarfrist i meldingen. Mener oppdragsgiveren svarfristen er for kort, plikter oppdragsgiveren – innen den satte svarfristen – å fremme krav om en rimelig tilleggsfrist.

Selve meldingsskjemaet bør aldri ha en linje med aksept fra oppdragsgiver.

• Les mer om:Totalentreprise – varsel om tillegg m.v.

Vi bistår klienter over hele landet.