NS 8405: Innsigelse til sluttfaktura

Oppdragsgivers frist for å komme med sine innsigelser til det mottatte sluttoppgjøret er sammenfallende med betalingsfristen. Det betyr at innsigelsene må fremmes innen 2 måneder etter at sluttoppgjøret er mottatt av oppdragsgiver (pkt. 32.2, 2. ledd).

I NS 3430 var det knyttet en viss usikkerhet til om oppdragsgivers innsigelser ble prekludert ved for sent fremmede innsigelser. Dette ble avklart i NS 8405 pkt. 33.2, 3. ledd hvor det er presisert at oppdragsgivers manglende svar medfører preklusjon av senere fremmede innsigelser eller motkrav.

Som nevnt må oppdragsgiver komme med sine innsigelser innen fristen på 2 måneder. Kommer oppdragsgiver senere med slike innsigelser, bør entreprenøren avvise disse innsigelsene uten å gå inn i en realitetsdrøftelse – eventuelt forhandle med det forbehold at han vil påberope seg preklusjon om annen enighet ikke oppnås.

Som nevnt over, må entreprenøren gjenta tidligere fremsendte, men ikke betalte tilleggskrav i sitt sluttoppgjør for at disse ikke skal anses som frafalt. Tilsvarende må oppdragsgiver gjenta sin protest på et tillegg i sin innsigelse til det mottatte sluttoppgjør (pkt. 33.2, 3. ledd, 2. setning). Det er nok at oppdragsgiver avviser tilleggskravet med henvisning til tidligere korrespondanse knyttet til tilleggskravet.

Dersom oppdragsgiver ikke har presisert at han fastholder sin tidligere protest mot en tilleggsfaktura i sin innsigelse til sluttoppgjøret, har entreprenøren rett til å anse den tidligere fremsatte innsigelse som frafalt. Entreprenøren har da rett til å legge til grunn at oppdragsgiver har foretatt en ny vurdering av tilleggskravet, og etter en slik vurdering funnet ut at entreprenørens krav likevel var berettiget. Oppdragsgiver har da en ubetinget betalingsplikt på det tilleggskravet som tidligere er blitt bestridt.

Oppdragsgiver kan fremme krav om dagmulkt i sin innsigelse til sluttoppgjøret dersom oppdragsgiver mener at entreprenøren har oversittet en avtalt dagmulktbelagt delfrist eller sluttfrist. Det er tilstrekkelig at et slikt dagmulktskrav første gang fremmes som innsigelse til sluttoppgjøret selv om forsinkelsen ikke har vært påberopt tidligere.

Oppdragsgiver må være oppmerksom på at dersom entreprenøren har forespurt om det vil bli krevd dagmulkt for en konkret forsinkelse, og oppdragsgiver ikke svarer på henvendelsen “uten ugrunnet opphold”, vil entreprenøren ha rett til å betrakte det aktuelle dagmulktskravet som frafalt (pkt. 34.4).

Entreprenøren på sin side må være bevisst på forskjellen på en fremdriftsplan og avtalt ferdigstillelsesfrist. Er det avtalt en ferdigstillelsesdato i kontrakten, er det den avtalte ferdigstillelsesdatoen som gjelder, selv om det er laget en ny fremdriftsplan med utsatt overtagelsesdato.

En fremdriftsplan er koordinering av arbeidene på prosjektet. Også forsinkede prosjekter må koordineres. Dersom partene vil avtale en forlenget ferdigstillelsesfrist, må det konkret avtales. Det kan for eksempel tas inn i et byggemøtereferat at sluttdato i en revidert fremdriftsplan avtales også som ny ferdigstillelsesdato. Hvis ikke dette gjøres, løper dagmulkten fra den dato som fremgår av kontraktsdokumentet.

Oppdragsgiver kan ha andre krav enn dagmulkt overfor entreprenøren. Dette kan være for eksempel krav om erstatning for uaktsom skade på andre entreprenørers entrepriser. Slike erstatningskrav i forbindelse med entreprisen må fremmes innen fristen for innsigelser til sluttoppgjøret. Fremmes slike krav senere fra oppdragsgiver kan disse kreves avvist som for sent fremsatt.

Vi bistår klienter over hele landet.