NS 8405: Endrings- og tilleggsarbeider

Imidlertid kan også en endring av entreprenørens forpliktelse pålegges ved en irregulær endringsordre. Kort sagt er en irregulær endringsordre alle slags berettigede pålegg om å utføre et arbeid som innebærer en endring av det opprinnelig avtalte, som ikke gis ved en skriftlig endringsordre.

Oppdragsgiver har rett til å bestille endringer og tillegg opp til 15 % utover den opprinnelige kontraktssum (pkt. 22.1, 1. ledd). Ved beregning av denne 15 % -regelen regnes i utgangspunktet ikke endringer som skyldes regulerbare mengder. Er det ikke avtalt mengdekontroll er alle poster regulerbare.

Krav om tillegg eller endring må i tillegg stå i sammenheng med det kontrakten omfatter og ikke være av vesentlig annen art. Endringsordre må utstedes av rette vedkommende iht. kontraktens bestemmelse om hvem som har slik fullmakt.

En endringsordre kan også gå ut på forsering (pkt. 22.2). Det betyr at entreprenøren kan bli pålagt å ferdigstille innen opprinnelige frist selv om han har krav på tilleggsfrist, men entreprenøren kan da kreve dekket merutgifter i form av forseringskostnad for å overholde den opprinnelige frist.

Begrepet ble innført i 2008-revisjonen og representerer et nytt begrep, men mer tilpasset virkelighetens verden. Standarden legger opp til at endringsordre er hovedregelen og irregulær endringsordre unntaket. I praksis foregår det imidlertid i de fleste tilfeller mer uformelt på byggeplassen, slik at irregulær endringsordre i realiteten er mest vanlig. Det har man tatt hensyn til ved revisjonen i 2008 innførte begrepet “Irregulær endringsordre” (pkt. 23).

En irregulær endringsordre er ethvert pålegg om en ytelse som ikke gis ved endringsordre og som innebærer en endring av opprinnelig avtale. Arbeidspålegget må imidlertid enten:

• Være gitt av en person med fullmakt til å gi en endringsordre
• Være gitt av person med fullmakt til å kontrollere entreprenørens utførelse, eller
• Fremgå av arbeidstegninger, arbeidsbeskrivelser eller lignende utarbeidet av byggherrens prosjekterende

Entreprenøren har en umiddelbar utførelsesplikt også i henhold til en irregulær endringsordre. Det betyr at endringen må iverksettes umiddelbart. Dette er i motsetning til gamle NS 34xx-systemet hvor det ikke var ubetinget utførelsesplikt for irregulære pålegg. Nå plikter entreprenøren å utføre slike irregulære endringer inntil han eventuelt blir pålagt å stanse. Blir han imidlertid stanset, har entreprenøren samtidig rett til å få betalt for det som er utført frem til stansingsordre er mottatt.

Dersom entreprenøren mottar en irregulær endringsordre, er varslingsreglene de samme som ved feil eller mangler ved oppdragsgivers ytelse.

Det må varsles:

1. Avvik – at entreprenøren anser pålegget som en endring med mulige konsekvenser for fremdrift og vederlag (skjema 1)

2. Spesifikasjon av fremdrifts- og/eller økonomisk konsekvens (skjema 2)

Det må ikke glemmes at eventuelle krav om endring av enhetspriser og krav om tillegg for økte rigg, finansieringskostnader, irrasjonell drift m.v. som følge av pålegget, spesifikt må varsles. Det er ikke tilstrekkelig bare å varsle at endringen får økonomiske konsekvenser hvis ikke det varsles at det også kreves økt rigg, irrasjonell drift mv. Dersom krav om økt rigg og irrasjonell drift ikke fremgår av varselet, vil krav på slike merkostnader kunne avvises som for sent fremmet.

Dersom det mottas endringsordre etter pkt. 22 løper det ikke noen varslingsplikt for å varsle at endringsordren representerer et avvik fra kontrakten. Avviket er kjent for oppdragsgiver ved den endringsordre han selv har gitt, men det er ikke kjent for oppdragsgiver om entreprenøren vil fremme krav om tillegg i tid eller penger som følge av endringsordren. Det må derfor “uten ugrunnet opphold” meldes at endringsordren vil få konsekvens for fremdrift og/eller kostnader. I tillegg må entreprenøren melde – dersom det ikke fremgår av det første varselet – konsekvensen i form av dager og kroner «uten ugrunnet opphold» fra kravets størrelse er kjent eller kunne vært beregnet.

Når entreprenøren har avgitt en melding, påhviler det oppdragsgiver å svare innen den fristen entreprenøren har satt eller «uten ugrunnet opphold» dersom entreprenøren ikke har satt svarfrist.

Dersom oppdragsgiver mener entreprenøren ikke sent sitt varsel i tide, må oppdragsgiver «kontre» for at oppdragsgiver skal ha i behold retten til å påberope seg at kravet eller tillegget er varslet for sent. Har ikke oppdragsgiver “kontret” på et for sent varsel “uten ugrunnet opphold”, anses oppdragsgiver også å ha akseptert entreprenørens varsel som fremmet i tide.

Det samme gjelder om oppdragsgiver kommer med sine innsigelser for sent. Entreprenøren må “uten ugrunnet opphold” påberope seg at innsigelsen fra oppdragsgiver er kommet for sent.

Den som ikke «kontrer» anses å ha godkjent at varselet eller innsigelsen ble fremmet i tide (pkt. 8, 3. ledd).

Vi bistår klienter over hele landet.