Overfladisk fremdriftsplan og "dagmulkt iht. fremdriftsplan"

Ethvert byggeprosjekt krever innsats fra én eller flere parter, og innsatsen må settes inn på riktig tidspunkt. Er det flere parter inne i prosjektet samtidig, må innsatsene koordineres og det blir fort kritisk for effektiviteten til hver enkelt at aktørene følger en god og detaljert fremdriftsplan.

Blir det forsinkelser eller endringer og behov for justeringer av planen, for at partene kan styre sin innsats i henhold til denne, må planen revideres. Eksempler på hvorfor dette er så viktig, får du lese mer om lengre ned i artikkelen.

Først kan vi se nærmere på hva Norsk Standardkontraktene sier om det å lage fremdriftsplaner. Det er hensiktsmessig å først si noe om systemet i NS 8405 / NS 8415.

• Les mer om: Dagmulkt
• Les mer om: 13 tabber i totalentrepriser

NS 8405 pkt. 18.1 er første bestemmelse som tar for seg det med fremdriftsplan, men det er regelen i pkt. 19.7 som skal oppfylles først.

Pkt. 19.7 pålegger byggherren å sørge for den tidsmessige koordineringen av aktørene i prosjektet som er nødvendig for entreprenørens gjennomføring av sine kontraktsforpliktelser, herunder entreprenørens utarbeidelse og justering av sin fremdriftsplan, jfr. Pkt. 18.1.

I dette ligger en forutsetning at det er byggherren som sitter i førersetet i en utførelsesentreprise. Det er byggherren som har det overordne ansvar for koordineringen.

Byggherren skal etter reglen, innen fire uker fra kontraktsinngåelse, legge frem en samlet oversikt som viser alle entreprisene og leveransene i prosjektet, herunder den innbyrdes avhengigheten mellom dem.

Pkt. 18.1 pålegger deretter entreprenøren innen seks uker fra kontraktsinngåelse å lage sin fremdriftsplan, basert på den oversikt byggherren har levert etter pkt. 19.7.

Fremdriftsplanen skal vise entreprenørens hovedaktiviteter, og alle aktiviteter fra andre aktører entreprenøren er avhengig av. Har byggherren oversett avhengigheter, må entreprenøren si ifra om dette.

Tenker vi oss igjen situasjonen hvor byggherren har engasjert flere entreprenører skal hver entreprenør lage sin fremdriftsplan. Vi får dermed en hovedplan, nemlig byggherrens overordnede plan for koordineringen av de enkelte aktørene, og en fremdriftsplan for hver entreprenør. I eksempelet ovenfor gir det fire fremdriftsplaner.

NS 8415 har de samme reglene, bare med den justering at hovedentreprenøren får byggherrens rolle og underentreprenøren får entreprenørens rolle.

I større prosjekter ser vi lett at det kan være utfordrende for hovedentreprenøren å lage en slik oversikt som byggherren skal levere etter NS 8405 pkt. 19.7. om ikke byggherren er raskt ute med å overlevere sin oversikt. Vi ser derfor at partene i praksis følger reglene i kontrakten.

I stedet for å lage mange fremdriftsplaner, én for hver entreprenør, er det mer vanlig at det lages én hovedfremdriftsplan, og at hver enkelt aktør etter beste evne forholder seg til denne og melder inn avhengigheter i byggemøter. Vi skal vise nedenfor at dette ikke er så lurt som det først kan se ut til.

NS 8407 bygger på en forutsetning om at det er totalentreprenøren som sitter i førersetet og er den som skal ha hovedansvaret for å koordinere aktørene på byggeplassen. Derfor sier NS 8407 pkt. 21.2 at totalentreprenøren innen fire uker fra kontraktsignering skal lage fremdriftsplanen som viser alle totalentreprenørens ytelser og hvilke ytelser fra byggherren totalentreprenøren er avhengig av.

Byggherren er ikke pålagt å utarbeide en oversikt over de ulike aktørene. NS 8407 har riktignok en bestemmelse i pkt. 21.4 som forutsetter at byggherren skal koordinere aktørene, men ingen regel som sier at byggherren skal utarbeide og overlevere en oversikt over alle aktørene, slik vi finner i NS 8405/NS 8415.

• Les mer om: Utførelsesentrepriser NS 8405 / NS 8415

I NS 8417 tar totalentreprenøren byggherrens rolle og total-underentreprenøren (TUE) tar totalentreprenørens rolle. Der skal TUE lage fremdriftsplanen, men det står ikke noe sted at totalentreprenøren skal levere en oversikt over de ulike aktørene.

I praksis brukes NS 8407 også i sideordnede entrepriser, og da er det behov for at byggherren utarbeider oversikt over de ulike aktørene, slik reglene er i NS 8405.

I eksempelet nevnt ovenfor kan både rørlegger og elektriker ha NS 8407 kontrakter. Da er det fortsatt lurt å la byggherren ha hovedansvaret for den tidsmessige koordineringen av aktørene.

Siden NS 8407 og NS 8417 mangler klare regler på dette mener vi totalentreprisestandardene mangler god regulering av det med utarbeidelse av fremdriftsplaner. Vi ser i alle fall at aktørene i store prosjekter hvor NS 8407 / NS 8417 brukes, sjelden følger reglene.

I praksis blir det med fremdriftsplaner løst ved at det lages en hovedfremdriftsplan, og at hver enkelt aktør etter beste evne forholder seg til denne og melder inn avhengigheter i byggemøter.

Det vil si at det ikke blir utarbeidet fremdriftsplaner for hver enkelt entreprenør, som skal vise hovedaktiviteter og avhengigheter. Som sagt, vi mener det er uheldig, hvilket vi skal kommentere nærmere nedenfor.

• Les mer om: Totalentrepriser NS 8407 / NS 8417

En overordnet plan vil sjelden vise alle arbeidsoperasjoner hver enkelt aktør må utføre. Planen forutsetter at hver enkelt aktør hver for seg har egen plan for sin leveranse. Men uten en plan for hver aktør er det mye arbeid som skal utføres, som det ikke finnes en skriftlig plan for.

Ved å rette alt fokus på å lage og oppdatere hovedfremdriftsplanen, uten å kreve at hver enkelt aktør lager sin egen fremdriftsplan som viser alle avhengigheter, mister prosjektet et viktig kvalitetsstyringsverktøy.

Uten en detaljert plan for hver aktør, kan det fort vise seg at aktører ikke har slik kontroll en håper på og som er nødvendig. Aktøren kan lett komme bakpå og forsinke hele prosjektet. Mange har erfart dette, og spørsmålet er om situasjonene kunne ha vært unngått ved å kreve at aktørene lager en skriftlig fremdriftsplan med tilstrekkelig detaljnivå?

Ved å kreve at hver aktør lager og oversender sin fremdriftsplan som skal vise alle avhengigheter, både hva avhengigheten går ut på og når de ulike avhengigheter må være levert, får alle bedre oversikt over alle avhengigheter.

Denne oversikten kan igjen brukes for å kvalitetssikre den overordnede planen som også skal vise alle avhengigheter.

Det å ikke kreve at hver aktør lager og oversender sin fremdriftsplan øker risikoen for at en har oversett viktige avhengigheter.

Når fremdriftsplanen først er laget, er den verktøyet for å planlegge og styre innsatsen.

Sier planen at gravingen skal starte på onsdag, så vet man at da må graveren og utstyr være på plassen på onsdag. En god og oppdatert fremdriftsplan kan gjøre gjennomføringen av prosjektet til en lek.

Dersom alle vet at det ikke er klart for graving på onsdag, og planen fortsatt sier at gravingen skal starte på onsdag, er planen moden for justering. Blir den ikke justert blir den et verdiløst, irrelevant dokument, uegnet for å styre innsatsen etter. Selv om eksempelet ovenfor er banalt, ser vi tilsvarende situasjoner i prosjekter av alle størrelser.

En detaljert fremdriftsplan er ofte det eneste praktiske grunnlaget partene har for å kunne hevde at de blir forsinket som følge av forsinkelse hos den andre part. Dette gjelder begge veier. Med oppdaterte fremdriftsplaner for alle aktør vil det være enkelt for byggherren, entreprenøren, hovedentreprenøren, underentreprenøren, totalentreprenøren eller total-underentreprenøren å dokumentere at den andre part er forsinket.

Derfor blir det sjeldnere diskusjoner om hvorvidt en er forsinket eller ikke når det er utarbeidet detaljerte fremdriftsplaner. Gravingen skulle starte på onsdag. Den startet ikke på onsdag, ergo er graveren for sinket.

Det er viktig å se at dette gjelder begge veier. Fremdriftsplan er et nyttig verktøy for alle parter – på godt og vondt. Graveren kan nok synes det var dumt at det sto at han skulle starte på onsdag, når han ikke har en god grunn for ikke å ha startet på onsdag. Men dersom det også står at byggherren først skulle rive det gamle bygget innen mandag, og byggherren er forsinket, vil nok også graveren synes at fremdriftsplanen var et godt verktøy, tross alt.

Vi mener at detaljerte fremdriftsplaner er så viktige verktøy, at det bør ringe alarmklokker dersom en aktør nekter å lage og oversende sin fremdriftsplan.

Det å nekte kan fort være et tegn på at aktøren ikke ønsker å binde seg til bestemt fremdrift, og i stedet jobbe i sitt eget tempo, kanskje uten en stram plan overhodet. Som oppdragsgiver eller rådgiver for oppdragsgiverne, bør det være obligatorisk å etterspørre detaljerte fremdriftsplaner som viser alle avhengigheter. For entreprenørene bør det tilsvarende være obligatorisk å utarbeide fremdriftsplaner som viser alle avhengigheter deres leveranse er betinget av.

Vi vil kort nevne at alle Norsk Standardkontraktene har bestemmelser om samordningsplikt.
Se NS 8405/NS 8415 pkt. 5 og NS 8407/ NS 8417 pkt. 3.

Samordningsplikten er imidlertid ikke et verktøy for planlegging av innsatsen. Den er mer en regel som fratar partene krav på erstatning dersom de ikke får drive 100 prosent etter egen plan, og en erstatningsregel dersom en part ikke innretter seg etter de andre på byggeplassen.

Helt til slutt vil vi kommentere at det ikke bør avtales at sluttfristen er iht. fremdriftsplanen eller den til enhver tid gjeldende fremdriftsplan.

Sluttfristen er i NS kontraktene og etter Bustadoppføringslova er dagmulktbelagt, og skal være et bestemt tidspunkt, uavhengig av hvordan fremdriftsplanen etter hvert ser ut. Dersom sluttfristen ikke er avklart ved kontraktsignering, bør det skrives at sluttfristen avtales så raskt som mulig, eller at den skal være iht. den første omforente fremdriftsplan.

• Les mer på eiendomsadvokater.no: Bustadoppføringsloven

Vi bistår klienter over hele landet.