Feil håndtering av forseringskostnader

Det kan være et godt utgangspunkt at dersom entreprenøren forserer ved å øke innsatsen med 100 % økes produksjonen bare med 50 %. Det betyr at ½-parten av forseringskostnaden er skal dekkes som merkostnad.

Mange lar være å kreve dette som forsering og andre mister retten til å kreve forsering selv om kostnadene kan være så store at hele fortjenesten i prosjektet går tapt.

Både NS 8405, NS 8406 og NS 8407 har regler om forsering. Det betyr at entreprenøren setter på større ressurser i form av mer mannskap/maskiner enn forutsatt eller utvider arbeidstiden med overtid m.v. utover det som var forutsatt.

Forsering medfører imidlertid redusert effektivitet. Skyldes behovet for forsering feil fra oppdragsgiver, har entreprenøren rett til å få disse merkostnadene dekket som tillegg. Det er imidlertid entreprenøren som har bevisbyrden for at han har merkostnader for forhold som er oppdragsgivers ansvar og hvor store disse merkostnadene er.

Må entreprenøren forsere fordi han feilberegnet hvor lang tid han ville trenge for å gjennomføre sin andel av entreprisen, har han ikke rett på å få dekket sine merkostnader.

Selv om han har rett til å få dekket sine merkostnader er ikke det nok – han må varsle sitt krav på å få dekket merkostnadene i tide og på riktig måte. Fristen til å melde krav på merkostnader er «uten ugrunnet opphold» – det betyr i løpet av få dager. Et forseringskrav fremmet 14 dager etter at forsering er iverksatt vil i normale situasjoner kunne kreves avvist som for sent fremsatt og derved tapt.

Det er ikke nok at entreprenøren har rett til å få dekket sine forseringskostander – han må også i tide varsle at han vil kreve forseringskostnadene dekket av oppdragsgiver.

Dersom oppdragsgiver uformelt forlanger at entreprenøren øker sin innsats for å bli ferdig til avtalt tid, er det ikke forsering. Om økt innsats fra entreprenøren er nødvendig på grunn av forhold oppdragsgiver svarer for gir heller ikke ett til dekning av forseringskostnader dersom det ikke er varslet i tide. Slik for eksempel om oppstarten ble forsinket som følge av forsinket byggetillatelse eller feil i det mottatte prosjekteringsmaterialet.

Blir entreprenøren forsinket i forhold til sin planlagte oppstart, og det tide er varslet til oppdragsgiver, trenger heller ikke det være nok. Det er entreprenøren som må bevise at han – i sitt tilbud – har forutsatt oppstart på en gitt dato, bestillinger må være mottatt senest på et bestemt tidspunkt eller at prosjekteringstegningene kom for sent m.v.

Entreprenøren har bevisbyrden for at han – i sitt tilbud eller på annen måte – har gjort det synlig for sin oppdragsgiver hvilken tidsplan han har lagt til grunn. Derfor bør entreprenøren alltid utarbeide en fremdriftsplan som viser slike kritiske tidspunkter for tilkomst, tillatelser, tegninger m.v.

Skal entreprenøren ha noe «å melde imot» ved forsinkelse fra oppdragsgiver, må han senest innarbeide dette i sin fremdriftsplan som entreprenøren skal utarbeide inne 6 uker (NS 8405 pkt. 18.1) eller innen 4 uker (NS 8407 pkt. 21.2).

Det er bare i to situasjoner entreprenøren har rett til å kreve dekket sine ekstra kostander ved å oppbemanne arbeidsplassen:

• Oppdragsgiver har gitt skriftlig ordre om forsering.
• Oppdragsgiver har uberettiget avslått entreprenørens krav om fristforlengelse.

I alle andre tilfeller ekstra kostnader ved å oppbemanne arbeidsplassen for å bli ferdige i tide ikke kunne kreves dekket av oppdragsgiver.

En typisksituasjon er at oppdragsgivers byggeleder eller andre hos byggeleder uformelt krever økt kapasitet hos entreprenøren selv om årsaken er at entreprenøren fikk starte senere enn planlagt på grunn av oppdragsgivers forhold. I denne situasjonen har entreprenøren ingen plikt til å oppbemanne før han eventuelt får et skriftlig pålegg om forsering (NS 8405 pkt. 22).

Alternativt kan entreprenøren melde pålegget om oppbemanning som en «Irregulær endringsordre» etter NS 8405 pkt. 23, og forsere inntil entreprenøren eventuelt får avslag på meldingen om forsering. Da er umiddelbar varsling viktig sammen med kort svarfrist på endringsmeldingen. Får entreprenøren da avslag på forseringen skal han avslutte forseringen, men kreve dekket sine påløpte forseringskostander frem til han mottok avslaget.

Mange entreprenører – særlig underentreprenører – aksepterer å hente inn igjen en forsinket oppstart forårsaket at oppdragsgiver forhold. Typisk forsinkelse fra andre entreprenører.

Ved forsinket tilkomst har alltid entreprenøren rett til fristforlengelse dersom han får starte for sent og har da rett på fristforlengelse eller dekning av merkostnader ved forsering.

Entreprenøren som får for sen oppstart har ikke behov for å ta hensyn til krav om forsering uten at han samtidig får rett til dekning av sine merkostnader.

Vi bistår med nærmere vurderinger og avklaringer om ønskelig.

• Får du betalt for forsering? Les mer her.
• Dekning av overtid og andre forseringskostnader

Vi bistår klienter over hele landet.