Entreprenørens frist til å ta ut forliksklage/stevning

Dersom entreprenøren ikke er raskt nok til å starte en rettslig prosess er konsekvensen brutal – entreprenøren miste retten til å kreve sine omtvistede tillegg. Fristen er 8 måneder fra overtagelse.

Kontraktene i Norsk Standard (NS-kontraktene) legger opp til at en oppdragsgiver og en entreprenør har et bevisst forhold til valget av en kontrakt istedenfor alternativene. Velger partene en NS 8405-kontrakt (Beskrevet entreprise) eller en NS 8407-kontrakt (Totalentreprise) er det kontrakter hvor oppdragsgiver har rett til å kunne holde god kontroll på prosjektkostnadene.

Det har flere konsekvenser, men en av konsekvensene er at oppdragsgiver ikke skal måtte leve i usikkerhet over tid for å vite om uenigheten resulterer i en rettslig prosess eller om entreprenøren velger å frafalle sitt krav. Her kommer passiviteten inn – har ikke entreprenøren foretatt seg rettslige skritt i tide, har han ved passivitet frafalt sine tilleggskrav.

Alternativt – har partene valgt NS 8406 (Mindre arbeider) – har partene valgt en kontrakt som ikke gir oppdragsgiver den samme retten til å ha kontroll over sine kostnader. Blir ikke parten enige om sluttoppgjøret, kan oppdragsgiver måtte vente i inntil tre år fra overtagelse før han vet om entreprenøren vil ta ut søksmål eller frafalle sitt krav. Reglene er tilsvarende for underentreprisekontraktene som for hovedentreprisekontraktene.

Av NS 8405 pkt. 26.3, b) og i NS 8407 pkt. 35.2, b) fremgår det at entreprenøren har en frist på 8 måneder fra overtagelse til å ta ut forliksklage eller stevning. Fristen løper fra overtagelse – normalt fra den datoen som er fastsatt i overtagelsesprotokollen.

Når overtagelse er holdt, vil entreprenøren ha en frist på 2 måneder til å fremsende sitt endelige sluttoppgjør. De fleste entreprenører trenger denne tiden til å få beregnet sluttoppgjøret. Da har allerede to av de åtte månedene gått. Fra oppdragsgiver har mottatt entreprenørens sluttfaktura, har han to måneder til å fremme siden innsigelser og eventuelle motkrav overfor entreprenøren. Da har normalt ytterligere to måneder gått. Det innebærer at det har gått fire måneder før partene vet om de er enige eller uenige.

Dernest går det tid før partene møtes – det skal gjerne være flere møter – og når partene har brukt to-tre måneder på å konstatere at de fortsatt er uenige, har entreprenøren kun en måned igjen til å finne en advokat, få satt advokaten inn i saken, utarbeide en forliksklage eller stevning og få sendt denne inn. Oversittes fristen kan oppdragsgiver kreve alle tilleggskrav avvist med den begrunnelse at krevet er fremmet for sent for retten. Denne tiden renner fort ut – andre presserende oppgaver, sommerferie eller annet.

Har partene inngått en NS 8406-kontrakt, vil det ikke være andre begrensninger til å sette i gang rettslige skritt enn det som følger av foreldelsesloven. I praksis betyr det at oppdragsgiver kan ta ut stevning inntil 3 år etter overtagelse. Oppdragsgiver har ikke krav på å få svar på om stevning vil bli tatt ut eller om kravet frafalles. Denne usikkerheten må han leve med.

Det finnes ikke alternativer til rettslige skritt. Om partene fortsatt er i forhandlinger vil ikke være avgjørende. Heller ikke om det er purret, sendt rekommandert melding, sendt kravet til inkasso eller tilsvarende. Det er kun forliksklage eller stevning som er tilstrekkelig. Samtidig er det avtalefrihet innen NS-kontrakter. Det betyr at partene står fritt til å avtale en forlenget frist. En slik avtale skal da som utgangspunkt være skriftlig.

Det er entreprenørens prosjektleder som må sørge for at 8-månedersfristen overholdes. En oversittelse av denne fristen vil kunne medføre økonomisk ansvar for prosjektlederen. Oppdragsgivers prosjektleder har på sin side ingen plikt til å minne om fristen.

Hver av partene har ansvaret for å ha kontroll på sine egne forpliktelser. Samtidig er det utenfor oppdragsgivers prosjektleders kompetanse å «overse» entreprenørens oversittelse av fristen. Har entreprenøren oversittet fristen til å ta rettslige skritt, plikter oppdragsgivers prosjektleder å opplyse det til sine oppdragsgivere eller foresatte.

Det er disse som skal ta stilling til om oppdragsgiver vil påberope seg oversittelsen eller ikke. Dersom oppdragsgivers prosjektleder ikke gjør oppmerksom på oversittelsen har han selv forsømt seg og kan selv komme i erstatningsansvar for mangelfull gjennomføring av sitt oppdrag.

Vi bistår klienter over hele landet.