Tilleggsarbeid etter håndverkertjenesteloven

Etter håndverkertjenesteloven § 1 kommer loven til anvendelse på avtale eller oppdrag om bestemte tjenester (reparasjon, vedlikehold, installasjoner, ombygging mm) som inngås mellom tjenesteytere i deres virksomhet og forbrukere. Når det gjelder arbeid på fast eiendom kommer håndverkertjenesteloven til anvendelse såfremt det ikke er snakk om arbeid som gjøres i forbindelse med nyoppføring av bygning for boligformål. Da er det bustadoppføringslovens regler som kommer til anvendelse.

Les mer om forbrukerentrepriser her.

Reglene om tilleggsarbeid etter håndverkertjenesteloven reguleres etter § 9. Det klare utgangspunktet er at håndverker, når han ser der vil bli behov for å utføre tilleggsarbeider, skal kontakte forbrukeren og avtale tilleggsarbeidet med han. Håndverker skal med andre ord varsle forbruker. Hensynet bak dette er at det er forbruker som er oppdragsgiver, og det er derfor han som må avgjøre om han ønsker tilleggsarbeidet utført eller ikke. Omkostningene ved tilleggsarbeidet kan f.eks. være så store at forbruker ikke ønsker arbeidet utført. En grunnleggende regel er derfor at håndverker skal koordinere seg med forbruker før tilleggsarbeidet utføres.

Hvis håndverker velger å utføre et tilleggsarbeid uten å avtale dette med forbruker i forkant vil han ikke ha krav på å få betaling for tilleggsarbeidet hvis forbruker ikke ville ha ønsket arbeidet utført. Det er derfor veldig viktig at en håndverker varsler og avtaler tilleggsarbeidet med forbruker før tilleggsarbeidet settes i gang.

Det stilles forholdsvis strenge krav til den avtalen som håndverker inngår med forbruker vedrørende tilleggsarbeidet. Som utgangspunkt kan en avtale bli til på flere måter. Det kan inngås muntlige avtale, skriftlig avtaler eller det kan inngås avtaler gjennom konkludent adferd. I LB-2003-08182 måtte lagmannsretten ta stilling til om det hadde blitt inngått en avtale om tilleggsarbeider gjennom stilltiende aksept fra et sameie. En håndverker skulle utføre fasadearbeider i et sameie. I den forbindelse satt de i gang å arbeide nedover på hjørnefasaden, noe som ikke var en del av kontrakt. Det ble i ettertid tvist mellom partene om håndverker hadde krav på å få betalt for utført tilleggsarbeid.

Det hadde ikke blitt inngått en konkret avtale om tilleggsarbeidet ettersom håndverker ikke var klar over at han gikk utover det avtalte oppdraget. Håndverker mente likevel at sameiet hadde bundet seg avtalerettslig gjennom stilltiende aksept da de ikke hadde reagert på at håndverker hadde satt i gang med et arbeid som ikke var en del av kontrakt. Håndverker fikk derimot ikke medhold på dette av lagmannsretten. Lagmannsretten la vekt på at det det hadde blitt inngått en tydelig kontrakt med et begrenset oppdrag. Når det ikke ble inngått en særskilt avtale om tilleggsarbeid kunne ikke sameie ha hatt noen foranledning til å reagere på arbeidets omfang. Håndverker måtte selv ta risikoen for hans manglende kjennskap til hvor grensen for det avtalte oppdraget gikk. Håndverker fikk derfor ikke betalt for utført tilleggsarbeid etter § 9.

Dommen illustrerer viktigheten av at håndverker varsler og inngår en konkret avtale med forbruker om tilleggsarbeid før arbeidet starter opp. I tillegg illustrerer den hvor viktig det er at håndverker har en klar forståelse for hva han skal utføre av kontraktsarbeider. Først når han har en god oversikt over kontraktsarbeidet vet håndverker når et arbeid er å anse som et tilleggsarbeid.

Etter håndverkertjenesteloven § 9 annet ledd kan noen tilleggsarbeider utføres selv om man ikke får varslet forbruker i forkant av tilleggsarbeidet. Etter § 9 forutsetter dette at to vilkår er innfridd. For det første må forbrukeren antas å ville ha tilleggsarbeidet utført. For det andre må prisen for tilleggsarbeidet være ubetydelig i seg selv, eller at den er lav i forhold til prisen for den avtalte tjenesten. Hvor lav prisen for tilleggsarbeidet må være for at håndverker skal kunne utføre arbeidet uten å varsle forbruker beror på en konkret vurdering i hver enkelt sak.

Det er også viktig å påpeke at tilleggsarbeidet som utføres må ha en sammenheng med det avtalte arbeidet. Det må med andre ord være praktisk å utføre tilleggsarbeidet i forbindelse med det avtalte arbeidet. Sånn sett kan ikke en håndverker utføre et mindre tilleggsarbeid hvor prisen er ubetydelig uten å ha avtalt dette med forbruker i forkant.

Hva håndverker har krav på i betaling for tilleggsarbeidet beror på hva som er avtalt mellom partene. Er ikke pris avtalt har håndverk krav på det som er gjengs pris/rimelig pris for tilleggsarbeidet.

Det er viktig å påpeke det at etter håndverkertjenesteloven § 33 er det håndverker som må godtgjøre at arbeidet han krever tilleggsbetaling for ikke er en del av avtalen med forbruker. Klarer ikke håndverker det har han ikke krav på betaling for tilleggsarbeidet.

Vi i Codex Advokat har lang erfaring med tilsvarende saker, og bistår dere gjerne med spørsmål i forbindelse med ovennevnte.

Vi bistår klienter over hele landet.