Hva skal forbruker betale når det ikke er gitt fastpris eller prisoverslag?

Når en håndverker skal utføre arbeid for en forbruker, er utgangspunktet at avtalen mellom partene regulerer hva forbrukeren skal betale for tjenesten. Dette suppleres igjen med regler i håndverkertjenesteloven. Dersom partene har avtalt en fastpris, eller at håndverker har gitt et prisoverslag, er det dette som gjelder.


I mange tilfeller inneholder ikke avtalen sikre regler for hva forbruker skal betale. Hva skal forbrukeren betale da? Dette vil omtales i det følgende, og en dom fra Borgarting lagmannsrett, LB-2016-70819, vil benyttes som illustrasjon.

Av Codex Advokat og Entrepriserettsadvokater.no
17/12/2019

Rettslig utgangspunkt

Dersom det ikke er avtalt fastpris eller et prisoverslag for arbeidet som skal utføres, vil det ofte fremgå av avtaledokumentet at arbeidet utføres etter medgått tid og forbrukt materiell. Da har håndverker i utgangspunktet krav på betaling i henhold til fakturaene som er sendt ut, så fremt denne er i henhold til gjengs pris.

Dette forutsetter at fakturaene er kontrollerbare jf. håndverkertjenesteloven § 36. Bestemmelsen sier at forbrukeren kan kreve at håndverker skriver regning, og at denne skal gjøre det mulig for forbrukeren å bedømme arten og omfanget av arbeidet og materialer som er brukt. Det skal også fremgå hvordan prisen er regnet ut.

Er prisen å anse som gjengs pris, eller rimelig?

Selv om utgangspunktet er at håndverkeren skal få betalt for det som er utført og de materialene som er brukt, finnes det unntak. Det fremgår av håndverkertjenesteloven § 32 første og fjerde ledd, jf. § 5 tredje ledd at forbruker kan kreve at prisen settes ned hvis tjenesten ikke er utført på rimeligste måte, eller hvis prisen overstiger det som er vanlig pris for tilsvarende tjeneste på avtaletiden. Sistnevnte betegnes gjerne som gjengs pris, og innebærer pris som kommer frem når man bruker vanlig beregningsmåte for slike tjenester.

Det vil ikke alltid finnes en gjengs pris for en tjeneste. Forbrukeren skal da betale det som etter arbeidets art, omfang og forholdene ellers vil være en rimelig pris.

I dommen nevnt innledningsvis var nettopp spørsmålet om hva rimelig og vanlig pris innebærer, oppe til behandling. Et gravefirma fikk i oppdrag av fire naboer å utbedre lekkasje på privat vannledning. Det ble avtalt mellom partene at betaling skulle skje etter medgått tid og materialer. En av naboene anførte at prisen vesentlig oversteg gjengs pris – fakturaprisen var vesentlig for høy sett i forhold til hva som er gjengs pris for de leverte tjenestene.

Hva innebærer unntaket?

I lagmannsrettens vurdering av hvorvidt graverens prisforlangende oversteg gjengs eller rimelig pris i nevnte dom, sa lagmannsretten at det først var nødvendig å ta stilling til omfanget av arbeidet som ble utført, først og fremt omfanget av gravearbeidet. Retten la her vekt på hva fagkyndige, herunder OPAK, anså som rimelig og vanlig. Dette vil i alle tilfeller være en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle, men en avgjørende faktor vil være hva andre aktører, fagkyndige og utførende vil anse som nødvendig og rimelig. Man vil her gjerne hente inn vurderinger, eventuelt pristilbud fra andre, og legge dette til grunn for gjengs eller rimelig pris.

I nevnte sak kom retten frem til at det var brukt betydelig flere både maskintimer og arbeidstimer enn en noenlunde rasjonell drift skulle tilsi, at timeprisene gjennomgående ligger over det som er vanlig i bransjen, og at det er beregnet påslag som ligger klart i overkant av det normale. Rette konkluderte derfor med at det forelå et betydelig avvik fra gjengs pris.

Det er i utgangspunktet ikke noen prinsipiell forskjell mellom hvordan man skal finne gjengs pris og hvordan man skal finne frem til rimelig pris. I begge tilfeller bruker man de holdepunkter markedet kan gi. Ved gjengs pris vil forholdene være direkte sammenlignbare, mens det ellers blir spørsmål om å finne best mulige paralleller. Hvorvidt håndverker har krav på å få betalt for det han har bedt om, må derfor alltid vurderes etter omfattende undersøkelser i bransjen.

Konsekvensen av at håndverker krever for mye

I tidligere omtalte lagmannsrettsdom, ble forbruker frifunnet fra å betale differensen mellom det håndverkeren hadde krevd og det lagmannsretten mente var rimelig. Etter håndverkertjenesteloven § 32 fjerde ledd, skal prisen i disse tilfellene regnes ut som om tjenesten var blitt utført på rimeligste måte.

Dersom håndverkeren overpriser arbeidet sitt, kan håndverker således miste deler av vederlaget dersom tjenesten ikke blir utført på rimeligste måte. Derfor er det svært viktig at man er obs på ovennevnte, når håndverker priser og fakturerer for arbeid ovenfor en forbruker. Det er håndverker som er den profesjonelle parten som sitter på fagkunnskapen og gjengs pris, og er derfor nærmest til å sørge for at prisen og gjennomføringen er rimelig og nødvendig.

Vi i Codex Advokat har lang erfaring med disse problemstillingene. Dersom du er i tvil, er det bare å ta kontakt med oss.

Vi bistår klienter over hele landet.

Tine 1

Vi bistår deg i entreprisesaker

Vår entrepriseavdeling bistår mellomstore utbyggere, entreprenører, konsulenter, håndverkere og byggherrer. Trenger du kompetanse innen kontrakter, totalentreprise, utførelsesentreprise, offentlige eller private anskaffelser? Vi hjelper deg!
Våre advokater