Dagmulkt - Når kan du kreve det?

Har ikke partene avtalt dagmulkt og det ikke følger av loven at byggherre kan kreve det, kan heller ikke byggherre kreve dagmulkt.

I tillegg til å ha avtalt «botens» størrelse, burde det være avtalt en ferdigstillelsesfrist. Er det ikke avtalt konkret frist, løper dagbøtene fra det tidspunkt entreprenøren burde ha vært ferdig, forutsatt at han startet med arbeidene så raskt råd var etter avtaleinngåelsen og at han arbeidet rasjonelt og sammenhengende i byggeperioden.

Har ikke partene avtalt dagmulkt må byggherre i stedet nye seg med å kreve erstatning for faktiske og dokumenterte økonomiske tap som følge av forsinkelsen. I forbrukerentreprisene (Bustadoppføringslova og Håndverkertjenestelova) følger det av loven at forbrukeren kan kreve dagmulkt.

• Les mer om: Entreprisekontrakter
• Les mer på eiendomsadvokater.no: Bustadoppføringsloven (ekstern lenke)
• Les mer på eiendomsadvokater.no: Håndverkertjenesteloven (ekstern lenke)

Det er viktig å være klar over at det bare er de frister som er avtalt dagmulktbelagte som utløser rett på dagmulkt. Fremgår det ikke noe annet av avtalen, er det kun sluttfristen som er dagmulktbelagt. De øvrige delfristene utløser ikke rett til dagmulkt. Det kan være hensiktsmessig å avtale at også delfrister skal være dagmulktbelagte, men det må altså avtales særskilt.

Normalt utgjør dagmulkten 1 promille av kontraktsummen. Dette er regelen i de aller fleste standardkontraktene fra Norsk Standard, og av forbrukerlovene. Men, annen størrelse kan avtales.

Er det avtalt dagmulkt, er det vanlig at byggherre ikke kan velge i stedet å kreve erstattet faktisk økonomisk tap eller kreve begge deler. Unntak fra dette forutsetter avtale eller at entreprenøren har opptrådt forsettlig eller grovt uaktsomt. Ofte er forsinkelsen forsettlig, på den måten at entreprenøren bevist har forlatt byggeplassen for å prioritere et annet byggeprosjekt. Da kan byggherre velge mellom dagmulkt eller erstatning for faktisk økonomisk tap.

Det er vanlig å avtale at dagmulkt bare kan kreves for 100 dager. Dette må sees i lys av både hevingsreglene og forbudet mot å kreve erstattet faktisk økonomisk tap i tillegg til dagmulkten. Blir forsinkelsen på mer enn 100 dager, bør det i stedet vurderes om kontrakten skal heves, eller om byggherre i stedet skal kunne kreve erstattet det faktiske økonomiske tap i stedt.

Er det avtalt at dagmulkt kan kreves i inntil 100 dager, får det også betydning for hevingsadgangen. Så lenge partene har avtalt at 100 dager forsinkelse er «greit» så lenge entreprenøren betaler dagmulkt, er det ikke gitt at byggherren kan si at forsinkelse på mindre enn 100 dager er så vesentlig for byggherren at det utløser rett til å heve kontrakten. Dette må byggherre tenke på før avtalen inngås.

• Les mer om: NS 8405: Fremdriftsplaner og dagmulkt
• Les mer om: Fremdriftsplan regulerer ikke dagmulkt
• Les mer om: Overfladisk fremdriftsplan og «dagmulkt iht. fremdriftsplan»
• Les mer om: Dagmulktbelagte sluttfrister og fremdriftsplaner

Entreprenører skal være klar over at alle Norsk Standards nyere kontraktstandarder har en regel som gir entreprenøren rett til skriftlig å be byggherre si i fra om han vil kreve dagmulkt eller ikke. Svarer byggherre at han vil kreve dagmulkt ved eventuell forsinkelse, kan entreprenøren vurdere om det økonomisk sett er mer gunstig å forsere enn å pådra seg dagmulkten. Svarer ikke byggherre taper byggherren retten til å kreve dagmulkt.

Vi bistår klienter over hele landet.