Plunder og heft, viktig avklaring fra Høyesterett

Problemstillingen er kjent for de fleste. Entreprenøren har lagt en plan for jobben, satt av riktig med ressurser, ordnet materialene og startet opp arbeidene. Så skjer det. Noe uforutsett dukker opp. et kan være at byggherre ønsker en endring, eller er sen med å komme med en avklaring. Eller det kan være at en annen entreprenør somler, entreprenøren blir hindret av vannlekkasjer entreprenøren ikke har ansvaret for. Disse og mange andre situasjoner fører ofte til at entreprenøren ikke får arbeidet så effektivt som han kan. Mannskap blir gående uten å få gjort jobben sin, de venter, eller må gjøre jobben i en ikke optimal rekkefølge. Det betyr mer timebruk for å gjøre samme jobb. Dette er plunder og heft, eller som det står i Norsk Standardkontraktene, nedsatt produktivitet.

Når slikt skjer, må entreprenøren selvsagt varsle byggherre og gjøre byggherre oppmerksom på at byggherren er ansvarlig for hindringen. Entreprenøren må samtidig varsle at det økonomiske tapet entreprenøren får som følge av plunder og heftet, vil bli krevd dekket av byggherren. Et hovedmål med varslingen er å gi byggherren anledning til å begrense tapet ved å fjerne hindringen, men ofte er det ikke mulig å eliminere bort slikt tap, og det ønsker entreprenørene erstattet av byggherre.

Standardkontraktene til Norsk Standard har egne regeler som sier at entreprenøren må sende særskilt varsel dersom entreprenøren vil kreve slike kostnader dekket.

Det å sende varsel, er enkelt. Det er mye vanskelige å dokumentere det økoniske tapet, dokumentere timene som har gått til spille som følge av hindringen. Dette er ofte i praksis nesten umulig å dokumentere tapet. Byggherrene sier ofte at entreprenøren ikke får noe erstatning uten å ha dokumentert sitt økonomiske tap. Byggherrene viser til beviskravet i norsk rett og det har vært mye usikkerhet blant aktørene, også advokatene, hvilke beviskrav som faktisk gjelder når entreprenøren skal dokumentere det økonomisk tapet som følge av plunder og heft.

Det er her Høyesterett nå har kommet med noen viktige avklaringer.

I norsk rett har vi et generelt beviskrav som går ut på at den som krever betaling fra en annen har bevisbyrden for at kravet, og kravets størrelse stemmer. Det er nok å føre så mye bevis at dommeren mener det er mer enn 50% sikkert at kravet er rettmessig. I plunder og heft situasjoner er det imidlertid nesten umulig å peke på konkrete timer som har gått til spille som følge av konkrete hindringer. De ansatte er jo på jobb, og de holder på med noe hele tiden. Entreprenører har derfor hevdet at de normale beviskravene må vike i slike situasjoner, og at entreprenører i plunder og heft situasjonene kan kreve erstattet tap selv om dommeren ikke er mer enn 50% overbevist om at kravet stemmer. Andre mener at de samme beviskrav skal gjelde, og at konsekvensen er at denne type tap er noe entreprenørene bare sjelden har rett på å få erstattet.

Fra Høyesteretts dom kan vi lys av dette sitere følgende:

«(69)
Uenigheten mellom partene gjelder særlig det andre trinnet i årsakssammenhengen; bevis for den konkrete utmålingen av vederlaget.
(70)
Oppland fylkeskommune gjør gjeldende at det normalt må bevises hvilke merutgifter det enkelte byggherreforhold har ledet til. Til støtte for sitt syn har fylkeskommunen blant annet vist til at entreprenøren er nærmest til å sikre bevis for sine kostnader, og at kontradiksjonshensynet tilsier at entreprenøren må konkretisere grunnlaget for tilleggsvederlagets størrelse så langt det er mulig.
(71)
Hab Construction anfører at det ikke er mulig å føre bevis for en slik konkret årsakssammenheng. Årsaksbildet er sammensatt og komplekst, og det er ikke noe én-til-én-forhold mellom merkostnadene og enkeltårsaker. Den primære grunnen til at det oppstår plunder og heft, er dårlig planlegging av byggherren. Ved å stille urealistiske krav til bevis for årsakssammenheng veltes risikoen for dette over på entreprenøren. …»

Til dette kommenterer Høyesterett følgende:

«(72)
Min vurdering tar utgangspunkt i de generelle prinsippene for bevis. Jeg viser til prinsippet om fri bevisbedømmelse i tvisteloven § 21-2 første ledd og prinsippet om fri bevisføring i § 21-3 første ledd. Innenfor de rammer som følger av §§ 21-7 og 21-8, står altså entreprenøren fritt til å føre de bevis han mener underbygger kravet
(73)
Ved bevisbedømmelsen gjelder overvektprinsippet, jf. Rt-2015-1246 avsnitt 35 …»

Høyesterett tar med andre ord utgangspunkt i læren om det er den som krever erstatning som må bevise at kravet er rettmessig og at vedkommende taper dersom 50% kravet ikke er oppfylt.

Det viktige er imidlertid at Høyesterett justerer dette noe litt senere i dommen.

Før Høyesterett justerer dette utgangspunktet noe, avviser de at en metode med å sammenligne entreprenørens kalkulerte kostnader med faktiske kostnader, eller bruk av generelle erfaringstall vil være et godt alternativ til de generelle bevisreglene. Høyesterett uttaler:

«(78)
Det er ikke noe godt alternativ til dette å basere utmålingen på differansen mellom faktiske kostnader og entreprenørens kalkulerte utgifter. Blant annet tar en slik fremgangsmåte hverken høyde for entreprenørens egne feil eller ineffektivitet, eller for mulige svakheter ved hans kalkyle.
(79)
Jeg antar videre at generelle «erfaringstall» for produktivitetstap – for eksempel slike som Hab Construction har anvendt for sin beregning – vanligvis ikke vil gi noe særlig dekkende uttrykk for entreprenørens faktiske merutgifter. Dette må i tilfelle forutsette at det kan dokumenteres at tallene er representative for karakteren og innholdet av det entrepriseoppdraget som saken gjelder

…»

Avslutningsvis gir Høyesterett noe slipp på de generelle beviskravene ved å si følgende:

«(86)
Men etter mitt syn kan det ikke generelt kreves at de eksakte økonomiske konsekvensene av hvert enkelt byggherreforhold må påvises. Kravene til bevis må ta høyde for at det kan være vanskelig eller umulig å knytte alle merutgiftene til enkelte byggherreforhold. Beviskravene kan ikke settes så høyt at det i praksis blir umulig eller urimelig tyngende for entreprenøren å føre bevis for plunder og heft. Ved plunder og heft står dessuten, som jeg har vært inne på, ofte den samlede effekten av byggherreforholdene på entreprenørens produktivitet i forgrunnen.
(87)
Den endelige utmålingen av tilleggsvederlaget vil følgelig i noen grad måtte bygge på et skjønn. Når bevisførselen knyttes opp til de to trinnene i årsakssammenhengen som jeg har redegjort for, vil imidlertid rommet for skjønn bli snevret inn. Utmålingen av tilleggsvederlaget kan da i større grad forankres i det faktum som finnes bevist …»

Gjennom denne kommentaren har nok Høyesterett myknet noe opp på beviskravet noe. Det skal være mulig å få tilkjent erstatning for økonomisk tap som følge av plunder og heft, selv om det ikke er praktisk mulig å føre bevis for hvilke timer som har gått til spille.

Selv med denne oppmykningen fra Høyesterett er det fortsatt viktig at entreprenørene fortløpende dokumenterer timene som går til spille som følge av plunder og heft. God dokumentasjon på timene som er gått til spille er et mye bedre kort på hånden enn en oppfordring til dommeren om å utmåle kravet skjønnsmessig.

Vi bistår klienter over hele landet.