Prosjekterende dømt til å betale erstatning på kr. 18 mill.

Kort om hendelsesforløpet

Bergen tingrett kom til at prosjekterende ikke gjorde tilstrekkelig for å oppfylle sin plikt til å følge fremdriften i et større byggeprosjekt. Arkitektfirmaet hadde inngått en kontrakt etter NS 8401. Forsinket prosjektering påførte entreprenøren betydelige merkostnader som byggherre måtte dekke. Byggherre krevde påførte merkostnader som følge av forsinket prosjektering erstattet hos prosjekterende arkitektfirma. Retten kom til at arkitektfirmaet ikke hadde gjort tilstrekkelig forsøk på å overholde den avtalte fremdriften. Retten kom derfor til at prosjekterende arkitektfirma hadde opptrådt «grovt uaktsomt» og dømte arkitektfirmaet til å betale byggherre erstatning på kr. 18 millioner for dette forholdet. Vanlig byggforsikring og vanlig ansvarsforsikring dekker skadelidte sitt tap ved utvist grov uaktsomhet, men forsikringsselskapet har da rett til å kreve regress overfor forsikringstakeren.

Vi tror at manglende forsøk på å holde fremdriften er mer ordinært en det som fremkommer i mange byggeprosjekter, men det er fordi oppdragsgiver ikke påberoper seg at utførende ikke har gjort tilstrekkelige anstrengelser for å holde den avtalte fremdriften.

Prosjekterende sitt ansvar ved forsinket levering

Etter NS 8401 punkt 12 om forsinkelse følger det at det foreligger en forsinkelse dersom oppdraget ikke gjennomføres innenfor de tidsfrister som gjelder for kontrakten. Prosjekterende plikter også i henhold til NS 8401 å utarbeide leveranseplaner til avtalte tidsfrister og for øvrig innenfor de rammer for utviklingen av prosjektet som var påregnelig ved inngåelsen av kontrakten. Det blir imidlertid ofte ikke gjort.

Dersom det ikke er utarbeidet leveranseplaner med frister vil det i praksis være vanskelig for en oppdragsgiver å nå frem med er erstatningskrav mot prosjekterende. Det bør derfor aldri inngås avtaler med prosjekterende uten at det også avtales en leveranseplan med tidsfrister.

Dersom det er avtalt dagmulkt for delfrister og sluttfrist er det disse som normalt kommer til anvendelse ved forsinkelser. Foreligger det en leveranseplan uten at det er avtalt dagmulkt, har oppdragsgiveren rett til å kreve erstattet alle de direkte utgifter han blir påført som følge av forsinkelsen. Det er det svært få entreprenører som fremmer krav mot sin prosjekterende selv om prosjekterende ikke leverer i henhold til avtalt leveringsplan. Slike utgifter kan bli betydelige – for eksempel ventetid, omgjøring, dagmulkt fra entreprenørens oppdragsgiver m.v.

Fordi det ofte er vanskelig å beregne merkostnadene som følge av forsinket prosjektering anbefales det å avtale dagsmulkt i stedet for dekning av de faktiske kostnadene. Det kan ikke kreves faktiske kostnader i tillegg til dagmulkten. Dette erstatningsansvaret gjelder selv om prosjekterende har gjort sitt beste for å levere i henhold til den avtalte leveringsplanen.

Enten det er avtalt dagmulkt eller oppdragsgiver krever dekket faktiske kostnader er imidlertid ansvaret til prosjekterende begrenset til 20 % av kontraktssummen for oppdraget. Begrensningen på 20 % gjelder imidlertid bar ved ordinær forsinket levering. Foreligger det «grov uaktsomhet» gjelder ikke denne begrensningen.

Fristen til å melde krav om erstatning/dagmulkt

For at oppdragsgiver skal ha rett til å kreve erstatning eller dagmulkt som følge av en forsinkelse, må oppdragsgiver varsle prosjekterende om at han vil fremme slikt krav «innen rimelig tid» fra han kunne varsle om et slikt krav. Venter oppdragsgiver med å varsle at han vil kreve dekket påførte merkostnader som følge av forsinket levering fra prosjekterende til prosjektet er ferdig, vil imidlertid et ellers berettiget krav på erstatning eller dagmulkt kunne avvises som prekludert/for sent fremmet.

Mange oppdragsgivere kvier seg for å varsle om mulig økonomisk ansvar på grunn av forsinkelse under prosjektets gang. Det vil kunne forsure samarbeidsklimaet.

Oppdragsgiver må imidlertid da også vite at han mister retten til å kreve økonomisk kompensasjon for forsinkelsen ved ikke å fremme slikt varsel. Oppdragsgiver kan «ufarliggjøre» et slikt varsle ved å ta forbehold om å gjøre økonomisk ansvar gjeldende. Det kan både fremstå som mindre truende, men også motivere prosjekterende til å legge nok ressurser i videre prosjektering.

Ingen ansvarsbegrensning om forsinkelsen vurderer som «grovt uaktsom»

I Bergen tingrett sin dom ble spørsmålet om arkitektfirmaet som prosjekterte for byggherre hadde gjort tilstrekkelige anstrengelser for å forsøke å holde den fremdriften som fulgte av kontrakten og som var nødvendig i prosjektet. Det var blant annet tatt inn slik beskrivelse i kontrakten med hensyn til fremdrift:

«Før oppstart på byggeplass skal arbeidstegninger utarbeides. Tegningsleveranseplan fra prosjekteringsgruppen skal fortløpende koordineres mot byggets fremdrift.

Tegninger og annen dokumentasjon for bestilling av materialer og produkter skal utføres i tilstrekkelig (minimum 6 uker) tid for produksjon og leveranse før bruksbehov på byggeplassen slik at framdriften på byggeplassen ikke hindres.

Det skal legges inn tilstrekkelig tid for entreprenørgjennomgang, tilbakemelding til rådgiver og korrigering av tegninger.»

Bergen tingrett kom til at arkitektfirmaet ikke hadde gjort tilstrekkelig innsats for å overholde sine leveringsforpliktelser i tide. Dette vurderte retten til å være så graverende at det ble ansett som «grovt uaktsomt».

Som nevnt over gjelder ikke ansvarsbegrensningen på 20 % av oppdragets kontraktsverdi dersom det foreligger «grov uaktsomhet». I dette tilfellet ble derfor arkitektfirmaet dømt til å erstatte byggherre kr. 18 millioner for påførte merkostnader som følge av forsinkelsene.

Ved grov uaktsomhet vil forsikringsselskapet dekke oppdragsgivers tap, men har rett til å kreve regress hos forsikringstakeren for alle sine utlegg.

Oppsummering

Det er uansvarlig av enhver oppdragsgiver som inngår en kontrakt med en prosjekterende ikke å utarbeide en leveringsplan eller på annen måte å tidfeste tidskritiske tidspunkter for levering av prosjekteringsmaterialet. Samtidig må oppdragsgiver lære seg å varsle forsinkelse – eller ta forbehold om å kreve dekket sitt tap ved forsinket levering av prosjekteringen- «innen rimelig tid». Ved å vente til prosjektet er avsluttet vil et slikt krav kunne kreves avvist som prekludert/for sent fremmet.

Samtidig må prosjekterende være seg bevisst den risiko han pådrar seg om han ikke gjør tilstrekkelige forsøk på å overholde en avtalt fremdrift. Bergen tingrett la til grunn at prosjekterende ikke kunne slippe unna med en erstatning oppad begrenset til 20 % av kontraktssummen fordi de ikke i tide skaffet seg de ressursene de trengte for å kunne levere prosjekteringsmaterialet i tide.

Prinsippet er imidlertid relevant langt utover prosjektering. Det gjelder like mye en entreprenør som ikke gjør tilstrekkelig forsøk på å holde den fremdriften han har forpliktet seg til. En forskjell er at byggherre kan fremm sitt krav om erstatning som følge av utvist «grov uaktsomhet» helt frem til innsigelse til sluttoppgjør. Et mulig erstatningskrav må ikke fremmes under prosjektets gang slik som må gjøres under en NS 8401-kontrakt.

Utdrag fra rettens premisser kan du lese her.

Vi bistår klienter over hele landet.