NS 3420: Beskrivelsessystem

Ved rimelig tvil skal en uklarhet tolkes til fordel for den som ikke har formulert teksten – «Byggholt-dommen» og «Mika-dommen» fra Høyesterett.

Kodene angitt i NS 3420 er den mest benyttede beskrivelse av hver enkelt post, men avviker teksten fra standard beskrivelse skal det fremgå av koden ved at den avsluttes med «A».

• Les mer om: Byggholtdommen, Rt. 2007 s.1489
• Les mer om: Mikadommen, Rt. 2012 s. 1729
• Les mer om: Private og offentlige anskaffelser

Når oppdragsgiver angir en beskrivelse med en kode fra NS 3420 vil det som oftest ikke være problemer med å bli enige om hva som inngår i posten.

Entreprenøren må imidlertid starte med å lese kontraktsbestemmelsene i den grad slike finnes. Normalt ligger disse i kapittel 0. Her kan det finnes kontraktsbestemmelser som avviker fra det NS 3420 legger til grunn. I det videre legges det til grunn at det ikke foreligger særlige avvik fra NS 3420 beskrivelser i kontraktsbestemmelsene.

Ved uoverensstemmelse mellom tegninger og beskrivelser følger det at NS-kontraktene at teksten går foran koden. Er det disharmoni mellom tegninger og beskrivelsestekster, er det teksten som gjelder.

Når det gjelder forholdet mellom koder og tekst, er det teksten som følger av standard kode i NS 3420 som gjelder med mindre koden avsluttes med en «A». Denne A-en «flagger» for entreprenøren at han ikke kan benytte standard program for å prise postene, men at han må prise aktuelle post manuelt. Entreprenøren skal slippe å finlese teksten på hver enkelt post for på den måten å sjekke om det er avvik i standard beskrivelsestekst og tilbudets tekst.

Har oppdragsgiver glemt å markere en avvikende tekste med «A», har entreprenøren som utgangspunkt rett til å kreve tillegg for endringen når dette på et tidspunkt oppdages.

Har entreprenøren i sitt tilbud tatt inn forbehold på enkelte poster, skal det fremgå av selve tilbudsbrevet. På samme måte som entreprenøren skal slippe å lete etter avvik i anbudsteksten, skal entreprenøren «flagge» at hans pris har et avvik fra forespørselen i tilbudsbrevet. Gjør han ikke det vil oppdragsgiver kunne avvise avviket når det blir oppdaget.

Har entreprenøren gitt et tilbud som avviker fra forespørselen – og kontrakt blir inngått – er det entreprenørens tilbud som er kontraktsfestet forutsatt at avviket følger av tilbudsbrevet. Ved motstrid går entreprenørens tilbud foran oppdragsgivers anbudsforespørsel.

Entreprenøren må samtidig være oppmerksom på at et avvik fra forespørselen vil kunne gi grunnlag for å avvise tilbudet på formelt grunnlag.

Referat fra avklaringsmøter før inngivelse av tilbud og referater fra kontraktsforhandlinger etter innlevering av tilbud, kan ha direkte relevans når entreprenørens forpliktelser skal diskuteres. Det som derimot ble diskutert uten å komme med i referatene kan ikke uten videre legges til grunn. Norsk Standard har lagt opp til at det bare er det som fremkommer skriftlig som er å anse som «avtalt».

Poster det ikke er tatt forbehold om i tilbudsbrevet anses å være inkludert i andre poster. Det er uten betydning om posten er priset med en kr. 0, en strek eller er blank. Det skal fremgå av tilbudsbrevet om det er poster fra tilbudsforespørselen som ikke inkluderes i prisen.

Dersom det i en innledende beskrivelse til et kapittel står at entreprenøren forutsettes å levere alt som er nødvendig under kapittelet, men uten at det er ført til postlisten som prisbærende RS-post (RundSum), vil fortsatt uteglemte poster være oppdragsgivers ansvar. Disse skal da varsles av entreprenøren som tillegg på vanlig måte.

Betydningen av en slik tekst er derfor begrenset til at entreprenøren også må utføre nødvendige poster som ikke er beskrevet, men har rett til tilleggsbetaling for disse.

Det foreligger særlig to dommer fra Høyesterett som omhandler hvordan en slik berettiget tvil om hvordan en tvil om hvordan en post skal forstås.

Den første – «Byggholt-dommen» fra 2007 – omhandler om Byggholt hadde rett til å kreve påslag for tiltransport av sidestilte entreprenører når det i riggkapittelet i anbudsdokumentene var bedt om pris for «Administrasjon med fremdriftsansvar for underentreprenører».

Høyesterett kom til at ansvar for administrasjon av fremdrift var noe annet enn tilstransport av underentreprenører. Høyesterett anfører at

«—det [er]anbudsinnbyderens ansvar å sørge for et klart og entydig anbudsgrunnlag».

Denne uttalelse fra Høyesterett ble noe modifisert i «Mika-dommen» fra 2012 hvor Høyesterett uttalte følgende:

«Selv om det er et krav til klarhet i utformingen av konkurransegrunnlaget, kan ikke dette strekkes så langt at tilbyder ved enhver mulig uklarhet uten videre kan legge til grunn den forståelsen som er vedkommendes interesse, når det fremstår som klart hva anbudsbyderen har ment.»

Skal man kort oppsummere disse to dommene er det nærliggende å formulere det sli:

En uklarhet i anbudsgrunnlaget fra oppdragsgiver eller en uklarhet i entreprenørens tilbud skal tolkes til fordel for den som ikke har formulert teksten

Det er ikke tilstrekkelig at det finnes feil i oppdragsgiverens anbudsforespørsel dersom det likevel fremstår som klart hva oppdragsgiver mente

Med andre ord – det skal ikke premieres å formulere seg på en måte som er egnet for å bli misforstått.

Vi bistår klienter over hele landet.